Kort historikk om Tyrkia

Den forhistoriske periode 100.000 - 2000 f.Kr.
De første tegn på beboelse i Anatolia stammer fra den Palaeolitiske periode (500.000 – 12.000 f.Kr.). De største hulebosetningene ble funnet i Kemer og Antalya områdene.

Den første kjente by i verden, Catalhöyuk, som ligger nordøst for Konya går helt tilbake til 6500 f.Kr.
Husene ble bygget av mudder, med inngang på taket. Husene blev likeledes pyntet med veggmalerier, og det var her man fant det første landskapsmaleri.

I starten av Bronsealderen var der flere byer i Anatolia.  Alacahöyuk og Hattusas var de største religions og administrative sentrene for Hattis folket i Sentral Anatolia.

Troja var den største by i den egeiske region.
Omkring år 2300 f.Kr. brente Troja ned, og Anatolia gjennomgikk store forandringer.

Den hittitiske periode 2000 - 1250 f.Kr.
Hittitterne kom til Anatolia i år 2000 f.Kr. fra Kaukasus og slo seg ned i Kussara og Hattusas. De regjerte nesten hele Tyrkia. De kriget og hadde en meget høy kultur.
Under hittitternes styre ble Troja den viktigste by i hele vest Anatolia. I år 1200 blev Troja på ny tilintetgjort, og den hittitiske stat ble splittet til flere små stater.

De små stater i Anatolia 1250 – 494 f.Kr.
I år 1200 blev grekerne mere mektige i det vestlige Anatolia. Regionen ble grunnlagt omkring Smyrna (Izmir). Jonerne levde også i Miletos, Efesos og Priene i år 1000. Den gang levde der mange berømte poeter og filosofer fra den vestlige verden i regionen.

Caria ble grunnlagt syd for regionen tett ved det vi i dag kjenner som Bodrum, Fethiye og Marmaris.
Den mest kjente Carianske konge var Kong Mausolus, som bygde et enormt monument i Halikarnassos (Bodrum).  Lycea lå øst for Caria og Pamphylia omkring Antalya.

Omkring år 1200 oppsto Urartu kongeriket omkring Lake Van. De urartæiske koloniene dekket store områder i det østlige Anatolia. Det urartæiske kongerike ble tilintetgjort av Melderne i år 500 f.Kr. Frygierne kom til landet i år 1200 og grunnla et kongerike.

Hovedstaden var Gordion, og Midas var den mest berømte konge. Da frygierne utvandret i år 700 f.Kr.,
kom Lykerne, som gjorde Sart til sin hovedstad. Den mest berømte Lykiske konge, kong Krøsus,
erobret nesten alle områder i regionen.

Det romerske styre 133 f.Kr. - 395 e.Kr.
Romerne erobret alle statene i Anatolia omkring år 133 – 129 f.Kr. Det romerske styre brakte "Pax Romana" med seg, som stod for fred. Den romerske Keiser Konstantin gjorde Konstantinopel til hovedstad i år 330 e.Kr. samtidig med at han gjorde kristendommen til den offisielle religionen. Gradvis gled de vestlige og de østlige delene av riket lengre og lengre fra hverandre, og i 395 blev riket delt i to.

Seldshuk staten 1038 - 1318
Islam, som oppsto på Den arabiske halvøy i år 600, blev i år 1071, da seldshukkerne seiret over de bysantinske tropper i Manzikent, utbredt i hele mellom Asia.

Etter seieren ble flere tyrkiske stater grunnlagt i Anatolia. Seldshukkerne etterlot seg det tyrkiske språk og den islamske religion, og en arkitektur av høy standard.  

Det Osmanske Rike 1299 - 1923
Imens de kristne i vest og øst kjempet mot hverandre, ble en liten Osmansk stat dannet omkring Nikea (Iznik) og spredte gradvis til hele Anatolia. Da tyrkerne erobrede Konstantinopel i 1453 blev den hele rikets hovedstad, og skiftet navn til Istanbul.
I sin storhetstid dekket Det Osmanske Rike områder fra Golfen i øst til Algerie i vest samt fra Wien i nord til Egypt i syd. I år 1400 og år 1500 hadde riket herredømme over hele Middelhavet. Det Osmanske Rike stod for rettferdighet og toleranse i mange århundre og kunst og vitenskap blomstrede.

Gjennom tidene var riket nær å forfalle, fordi keiserne ikke var kompetente. I år 1870 blev der utarbeidet en grunnlov, og landet fikk en regjering. Da bedringen endelig kom, var det for sent, og makten ble overtatt av engelskmenn, franskmenn og tyskerne.
Tyrkia var forbundsfelle med Tyskland under Første Verdenskrig og tapte krigen. De allierte besatte Istanbul og planla en oppdeling landet.  Grekerne besatte det vestlige Anatolia med Englands godkjennelse.

I Sevres traktaten i 1920 ble landet delt mellom England, Italia, Frankrige, Grekenland og Armenia. Istanbul tilhørte nå englenderne, og Tyrkia regjerte kun over Sentral Anatolia og kysten ved Svartehavet.
General Mustafa Kemal drog av sted til Samsun for å samle lokale representanter fra hele landet og danne en regjering. Han samlede også en hær fra de tyrkiske styrker og bønder, og fikk jaget grekerne ut. I Lausanne-traktaten i 1923 fikk Tyrkia de grenser, som er i dag.

Tyrkia i dag:
Tyrkia er en parlamentarisk republikk som ledes av presidenten og statsministeren. Partiene varierer like fra nasjonalister og konservative til sosialister.
Landet har fulgt gode forbindelser med Europa. Det har været medlem av det Europeiske Råd siden 1949, medlem av NATO siden 1952 og assosiert medlem av EU siden 1963. I 1996 underskrev Tyrkia en overenskomst med EU og prøvde dermed å bli opptatt som fult medlem. I mai 2000 blev Ahmet Necdet Sezer valgt til ny President.